I Jeg er, jeg er, jeg er. Ett hjerteslag fra døden skriver Maggie O'Farrell om nær-døden-opplevelsene som langt på vei har bestemt retningen på livet hennes: Sykdommen som bandt henne til sengen da hun var barn. Flukt- og opprørstrangen som nesten tok livet av henne da hun var tenåring. Et møte med en forstyrret mann på en øde sti. Og den kanskje aller mest skremmende historien, den om forfatterens daglige kamp for å beskytte sin kronisk syke og ytterst sårbare datter. Gjennom 17 intense og følelsesladde snapshots fra eget liv - øyeblikkene der avstanden til døden har vært kortest - får O'Farrell vist frem hvor skjørt, men også hvor mysteriøst og vakkert menneskelivet er. Beretningen tar utgangspunkt i det personlige, men resultatet er universelt. I en stram prosa som dirrer av tilbakeholdte følelser fanger O'Farrell farene som løper under overflaten - og kaster samtidig lys over tilværelsens skjønnhet. Nordirske Maggie O'Farrell (f. 1972) er blant de mest leste og mest kritikerhyllede forfatterne på de britiske øyer. Jeg er, jeg er, jeg er gikk rett inn på førsteplass på Sunday Times-bestselgerlisten. Den har fått en panegyrisk mottakelse fra anmeldere både i Storbritannia, USA og nå nylig i Sverige.
Det finnes en livsendrende kraft i nær-døden-opplevelser, og forfatter Maggie O'Farrell har mange slike. Boken skildrer 17 øyeblikk fra hennes eget liv: sykdommen som gjorde henne sengeliggende som barn, en livsfarlig hendelse i tenårene, et møte med en fuglekikker ved et avsidesliggende tjern, og ikke minst, kampen for å beskytte en kronisk syk datter fra døden. Bokens 17 kapitler har titler som henspiller på den utsatte kroppsdelen i det enkelte kapittel. Forfatterens prosa beskrives som stram og ladet med tilbakeholdte følelser. Omtalen er utarbeidet av BS.
