Zulejkha lever som tatarkvinner har gjort før henne i hundrevis av år: Morgen til kveld slaver hun for ektemannen og den blinde svigermora som hun bare kaller Gammelheksa. Begge holder Zulejkha ansvarlig for at hun aldri har gitt dem noen mannlig arving, bare født fire jenter som døde da de var små. Men de kan ikke stoppe moderniteten - i form av den nye kommunistmakta - fra å innta landsbyen. Når mannen motsetter seg tvangskollektivisering, blir han skutt på stedet, mens Zulejkha sendes til Sibir. Med det starter en beretning om overlevelse, sult og iskalde vintre, men også en fortelling om frigjøring, fornyelse og menneskelig styrke - og om to sjeler som finner hverandre under nærmest umulige betingelser. Zulejkha åpner øynene av Guzel Jakhina er en roman på bredt lerret om livet, døden og kjærligheten - mot bakgrunn av sovjetmyndighetenes hensynsløse behandling av befolkningen under første halvdel av 1900-tallet. Romanen vant «Den store boken» da den kom ut i Russland i 2015, og har siden blitt oversatt til 40 språk. «En mektig beretning om enkeltmenneskers liv fanget i en av det 20. århundrets største tragedier.» The Times
Tatarkvinnen Zulejkha lever et hardt og utmattende liv. Fra morgen til kveld slaver hun i vei for ektemannen og svigermoren. De klandrer henne begge for at hun ikke har født en mannlig arving, kun fire jenter som døde som spedbarn. Men når kommunistmakten tar over får folket kjenne sovjetenes nådesløshet på kroppen. Zulejkhas mann motsetter seg tvangskollektiviseringen og blir skutt på stedet. Zulejkha blir sendt til Sibir, og det blir starten på en tilværelse preget av sult og iskalde vintre. Men hun opplever også samhold, frigjøring, menneskelig styrke og kjærlighet. Omtalen er utarbeidet av BS.
-En gripende fortelling om hvor mye motgang og nød et menneske er i stand til å tåle, og om hva som midt oppi alt det grusomme, kan gjøre livet verdt å leve. Foregår i Sovjetunionen på 1920, 30 og 40 - tallet, kronologisk fortelling, men rikt språk. Komplekse og levende karakter som er i stadig utvikling. Trist, nesten deprimerende tone, men med glimt av håp og glede. Lang historie, men aldri kjedelig. Tankevekkende innblikk i tragisk del av Sovjetunionens historie.
