Terrorangrepet 22. juli 2011 traff nasjonen og det store fellesskapet, men det var også rettet direkte mot en politisk bevegelse: Målet var å ramme Arbeiderpartiet og AUF. I de første dagene hadde partifolk omkring i landet nok med krise.håndteringen time for time. Nye opprivende spørsmål meldte seg likevel snart: Hadde ondskapen røtter i noe større? Kunne den ha vært stanset? Fantes det rom for et oppgjør om terrorens politiske innhold som ikke splittet folket som hadde samlet seg i sorgen? Med nye og ukjente kilder gir Hallvard Notaker leseren et unikt innblikk i Arbeiderpartiets håndtering av 22. juli, fra takplatene ramlet og vindusrutene singlet på Youngstorget og drapene tok til på Utøya, gjennom rosetog og taler og videre til Gjørv-kommisjonen, rettssaken og debattene om minnesteder og om Utøyas fremtid. Ungdommer, lokale medlemmer og partiets tillitsvalgte ble stilt på prøver som ingen kunne ha sett for seg. «Oppklarende om hvordan Ap håndterte 22. juli på bakrommet. ... gir et interessant innblikk i kulissene etter 22. juli.» Gro Jørstad Nielsen, Bergens Tidende «Arbeiderpartiet og 22. juli» er et fremragende stykke historieskriving. Notaker har en språklig følsomhet som gjør ham i stand til å mane fram mange av de nattsvarte følelsene fra dagene etter terrorangrepet. Skildringen av Aps kriseapparat, og ikke minst listene partiets folk førte for å kartlegge hvem som var i live og hvem som aldri ville være det igjen, er hjerteskjærende.» Mímir Kristjánsson, Klassekampen
TERRORANGREPET 22. JULI 2011 traff nasjonen og det store fellesskapet, men det var også rettet direkte mot en politisk bevegelse: Målet var å ramme Arbeiderpartiet og AUF.
I de første dagene hadde partifolk omkring i landet nok med krisehåndteringen time for time. Nye opprivende spørsmål meldte seg likevel snart: Hadde ondskapen røtter i noe større? Kunne den ha vært stanset? Fantes det rom for et oppgjør om terrorens politiske innhold som ikke splittet folket som hadde samlet seg i sorgen?
Med nye og ukjente kilder gir Hallvard Notaker leseren et unikt innblikk i Arbeiderpartiets håndtering av 22. juli, fra takplatene ramlet og vindusrutene singlet på Youngstorget og drapene tok til på Utøya, gjennom rosetog og taler og videre til Gjørv-kommisjonen, rettssaken og debattene om minnesteder og om Utøyas fremtid. Ungdommer, lokale medlemmer og partiets tillitsvalgte ble stilt på prøver som ingen kunne ha sett for seg.
