Etter år med konflikter og uroligheter ble det i 1898 inngått en avtale der britene skulle få leie Hong Kong i 99 år. Det er til denne britiske enklaven, et knutepunktet for handel og sjøfart og en internasjonale smeltedigelen der øst møter vest, Jørgen Christensens drar i 1906. Han er på vei for å bekle en stillingen i Svitzers Bjergings - Enterprises tjeneste. Bergingsselskapet, med hovedkontor i København er fremtidsrettet og opprettet kontor i Hong Kong. Et par måneder senere kommer hans Hulda etter. Jørgen og Hulda Christensen er Lars Saabye Christensen farfar og farmor. På sin fars dødsleie spør Lars Saabye Christensen om Hong Kong, om farfaren og farmorens år i Østen. Hvem var disse menneskene han stammer fra? Hva fikk en ung dame fra København til å legge ut på lang og strabasiøs sjøreise alene? Hvordan var livet blant kolonister og handelsfolk? Lars Saabye Christensen åpner en kinesisk eske, der det som er inni den ikke alltid er det vi forventer. Han har gått gjennom brev og bilder i familiens eie, skriftlige kilder fra offentligheten og møysommelig gravd fram historien. I prosessen oppdager han at den skjønnlitterære forfatteren ikke kan hjelpe ham, her kan han ikke la fantasien eller gjettingen tett igjen hullene i historien, her kan han ikke løfte fram dem som ikke er alt er dokumentert i histories annaler. Men nettopp gjennom å være tro mot det som er dokumentert tegner Lars Saabye Christensen et fascinerende bilde av en tid, en familie, et par og et individ. Med det også et besnærende bilde av vår tid - og kanskje også av oss og forfatteren selv?
Lars Saabye Christensen sitter ved sin fars sykeleie og ber ham fortelle om da farmoren og farfaren hans bodde i Hong Kong. Faren sier ingenting. Oppfordringen åpner derimot en dør til forfatterens indre, til hans egen og slektens historie. En historie som strekker seg over fire generasjoner, to århundrer og til andre siden av kloden. Fra Hjørring i Danmark til Hong Kong, fra Julianehåp på Grønland og til Gabels gate i Oslo. Navet i historien er farmoren, murmesterdatteren Hulda, som styrmann Christensen faller for da han i 1905 besøker hatteforretningen i Aalborg der hun jobber. Kort tid etter legger hun ut alene på den lange reisen for å møte sin ektemann som er stasjonert i Hong Kong som bergingsskipper.
I en velopplagt og underholdende tekst som suverent binder faren, farfaren og oldefarens historie sammen med den personlige fortellingen om den unge forfatterens tilblivelse, forsøker forfatteren å finne ut mer om farmoren. Hvem var hun, denne kvinnen? Livet hennes ble, i motsetning til forfedrenes, ikke dokumentert i festtaler, hedersord, svennebrev og intervjuer. Spørsmålet forfatteren må svare på, er om det er mulig å skrive om en slik kvinne uten å ty til fiksjonen og diktningen?
Min kinesiske farmor er et originalt portrett av en familie, en søkende og spørrende innsirkling av en kvinneskjebne gjennom tiden hun levde i, menneskene hun møtte og stedene hun bodde.
