Fjellmus er et morløst barn av en embetsmann i relativt trange kår som blir oppdratt av en trofast og varmhjertet kvinne av folket. Fjellmus utvikler seg til å bli en selvstendig liten person; veslevoksen og livserfaren på sitt vis i en alder av seks-sju år.
Barbara Ring bygger gjerne bøkene sine over kontrasten mellom emnbetsmenn/godseiere og vanlige bygdefolk. De første forvalter kunnskap og kultur mens de siste er naive, barnlige sjeler som nok kan gjøre en god jobb, men det ellers er lett å smile av. Barna i hennes univers hører alle til overklassen men er samtidig preget av den nære kontakten de har med natur og folkeliv på stedet. Peik og Fjellmus er en del av bygda og kjenner seg solidariske med alle som hører hjemme der. De tar opp i seg bygdefolkets naive og uformelle væremåte, de er åpne og direkte og lar seg ikke forstyrre av andre folks krav til form.
Kontrasten mellom formell dannelse og naturlig folkelig fornuft kommer særlig tydelig til uttryikk i Peik og Fjellmus sitt møte med byen, og Barbra Ring utnytter denne kontrasten til først og fremst å skape komiske situasjoner. Ofte er disse knyttet til barnas språk. Fjellmus er mer munnrapp enn Peik, og kommentarene og spørsmålene hennes er ikke alltid så naivt uskyldige som Peiks hjemmelagete uttrykk. Hun treffer oftere såre punkt og ømme tær når hun høyt og tydelig hva hun mener om folks måte å være på. Fjellmus fungerer slik som et korrektiv til all selvhøytidelig framferd.
Omtalen er hentet fra Norsk barnelitteraturhistorie, 2018, s. 58-59.
