Frå forfattaren av «Fugletribunalet»! Litteraturprofessor Nina Wisløff er i ei brytingstid. Arbeidet hennar kjennest mindre og mindre relevant, og huset hennar skal snart rivast. Mannen er travel helsebyråd, og forholdet til den kyniske legedottera er ikkje det beste. Då leigebuaren deira, Mari, forsvinn sporlaust, går det ikkje lang tid før politiets etterforsking stansar opp. I det stille begynner Nina å nøste opp i kva som kan ha skjedd, og det ho finn, får store ringverknader. «Dei sju dørene» er ein urovekkande roman om mørke løyndommar og farleg nysgjerrigheit.
Nina Wisløff er ein vonbroten førsteamanuensis i litteratur ved Universitetet i Bergen. No skal huset ho deler med ektemannen i Birkeveien, den travle helsebyråden Mads, rivast for å gjere plass til den nye traséen til Bybanen. Dei treng ein ny plass å bu, og Nina reiser på synfaring med dottera Ingeborg. Men brått forsvinn leigebuaren deira, åleinemora Mari Nilsen. Etterforskinga blir raskt lukka, og stille tek Nina på seg oppgåva med å finne ut av kva som skjedde. Oppdaginga hennar viser seg å få store konsekvensar for både ho og resten av familien.
-Syns ikkje denne var ganske like 'skarp' som Fugletribunalet. Men eg liker den litt kortfatta stilen til Ravatn, mange bøker i dag syns eg tar mål av seg til å være film manus med en mengde detaljerte (unødvendige)utbroderingar. Så ikkje hos Ravatn. For meg var løysningen i meste laget forutsigbar. Likevel - interessant historie underveis og fint bygget opp.
-Ridder Blåskjegg er mitt favoritteventyr og når boka er skrevet med dette eventyret som bakteppet, gjør det at jeg har uhyggen i eventyret med meg når jeg leser. Dette er nesten som en krimbok. Jeg bare må lese videre for å finne ut hva som har skjedd. Samtidig er det en bok om maktubalanse, utnyttelse, svik og forhold. En intens leseopplevelse!
-Språket er befriende særegent, effektivt og godt, noe som gjør boken til noe mer enn bare en god historie. Selve plot’et er bra, relativt klassisk. Men et godt stykke før slutten synes det klart hva som er løsningen, og da blir mange sider lite spennende - slik det ofte er med «krim-mysterier». De aller siste sidene er imidlertid meget bra.
