Temaet for boken er livskvalitet og lykke. Forfatteren peker på at levestandarden i landet vårt for de aller fleste er svært høy - likevel klager vi. Han spør videre om hva som skal til for å ha det bra, og om det finnes noen fellesnevner for "det gode liv".
Vi lever i paradiset. Levealderen er høyere enn noen gang. Vi kan spise den maten vi vil, høre på musikk når vi vil, og lese hva vi vil. Alle har minst én måned ferie i året. Vi kan drikke rent vann fra springen og trenger ikke frykte verken lunefulle diktatorer eller landeveisrøvere. På mange måter er levestandarden for vanlige vesteuropeere i 2008 høyere enn den var hos adelen for 150 år siden.
Likevel er vi ikke fornøyde. Studier tyder faktisk på at livskvaliteten har sunket litt siden 1950-årene. Overfloden har altså ikke gjort oss lykkelige.
I sin nye bok kombinerer Thomas Hylland Eriksen vitenskapelige funn, historier fra skjønnlitteraturen og personlige anekdoter i et forsøk på å finne ut hva som gjør livet verdt å leve. Forfatteren utforsker blant annet loven om fallende grensenytte, hvordan vi sammenligner oss med våre naboer, hvorfor forventning varer lenger enn nytelse, og hvorfor det er så viktig å få lov til å gjøre noe vanskelig
