Året er 1939, og vi befinner oss i Nazi-Tyskland. Ni år gamle Liesels foreldre er sendt i konsentrasjonsleir, og Liesel bor hos fosterforeldre i Himmelgaten i München. En dag dukker jøden Max Vandenburg opp, og får holde seg skjult i familiens kjeller. Liesels fosterfar lærer henne å lese, og hun oppdager at hun ikke kan motstå bøker. Derfor stjeler hun dem, og deler historiene med naboene i bomberommet og med Max.
Forlaget skriver om denne boka:
Når Døden forteller en historie, bør du lytte.
Året er 1939. Vi er i Nazi-Tyskland, og hele nasjonen holder pusten.
Døden har travle dager, og han skal snart få enda mer å gjøre.
Den dagen Liesel Meminger finner en bok i snøen ved brorens grav, forandres livet hennes dramatisk. Jenta har nemlig oppdaget noe hun ikke kan motstå - bøker. Graverens håndbok er det første av hennes 14 tyverier i løpet av de neste årene. Snart stjeler hun bøker fra nazistenes bokbål, borgermesterfruens bibliotek og der hun ellers måtte finne dem. Det er fosterfaren som lærer henne å lese, og takket være bøkene klarer hun å finne mening i en verden som er i ferd med å gå av hengslene. Liesel deler historiene hun har lest, med naboene sine i bomberommet og med jøden Max, som fosterfamilien skjuler i kjelleren.
-Ønsker du å lese en bok som påvirker deg nok til at du bører den med deg i hjertet for resten av livet? Da er det denne du blr lese. Skildringene, personene - det tar ikke mange sidene før du både ser for deg omgivelsene og føler at du kjenner personene. Språket er godt og fengende - lettlest. Advarsel: du vil bli rørt, mange ganger, og kjenne på en stor takknemlighet for livet du lever i dag - langt unna Himmelgaten.
