Inés Suárez ble født i Spania, og reiste i 1537 til Den nye verden for å lete etter sin mann. Der var hun med på erobringen av Chile og grunnleggingen av byen Santiago. Inés opptrer som en viljesterk kvinne som trosser familie og tradisjoner, og som elsker sin Juan med stor lidenskap mens hun forsøker å overtale foreldrene til å si ja til ekteskap. Romanen er bygget opp som hennes egne memoarer, og er formet som historien hun forteller sin datter Isabel.
