Ingen ber om unnskyldning i denne fortellingen. Tvert imot, 1800-tallsforfatterne som kommer til orde, norske Camilla Collett og tyske Rahel Levin Varnhagen og Bettina von Arnim, uttrykker seg skarpt og velartikulert når de skriver om besværlige livsvilkår og kvinneundertrykkelsen de forsøker å overkomme. I Uunngåelighetsunnskyldningen løftes de tre forfatterne frem, fiksjon og virkelighet blandes, utdrag fra brev og bøker veves sammen med fortellinger fra fiktive karakterer. Blant annet får Sofie Ramm, hovedpersonen i romanen Amtmandens Døttre fra 1854/55, eget liv og egen stemme. Hun vil vite hvordan disse forfatterne levde og tenkte, i en samtid som ikke ville vite av tenkende kvinner. «... ren leseglede over tekstens mange mulige fasetter og fortolkningsmuligheter. (...) Uunngåelighetsunnskyldningen blir slik et dokument i hunnskriftens ånd hvor Vange fremstiller kvinner som på forskjellig vis tør å gå utenfor tradisjonelle normer og konvensjoner i sin sannhetssøken. Gjennom komposisjonen av autentiske utdrag og fiksjonelle bidrag, bryter kvinnestemmene seg gjennom en intellektualisert, maskulin overflate og setter standarden for en ny etisk og estetisk målestokk.» Andrine Aasen Monsås, BLA (Bokvennen litterær Avis) «Arild Vange lykkes svært godt i å sy alle disse kvinnestemmene sammen til en helhetlig fortelling om kvinneliv som betingelsene tvang til ikke å leve sitt potensial fullt ut. På underfundig vis klinger hans eget moderne språk rent og samstemt med språket i grunntekstene. Slik løftes Camilla Colletts kvinnekamp inn i 2023, og gjøre den dagsaktuell.» Fartein Horgar, Adresseavisen (Terningkast 5)
Ingen ber om unnskyldning i denne fortellingen. Tvert imot, 1800-tallsforfatterne som kommer til orde, norske Camilla Collett og tyske Rahel Levin Varnhagen og Bettina von Arnim, uttrykker seg skarpt og velartikulert når de skriver om besværlige livsvilkår og kvinneundertrykkelsen de forsøker å overkomme. I Uunngåelighetsunnskyldningen løftes de tre forfatterne frem, fiksjon og virkelighet blandes, utdrag fra brev og bøker veves sammen med fortellinger fra fiktive karakterer. Blant annet får Sofie Ramm, hovedpersonen i romanen Amtmandens Døttre fra 1854/55, eget liv og egen stemme. Hun vil vite hvordan disse forfatterne levde og tenkte, i en samtid som ikke ville vite av tenkende kvinner.
