Noen menn er samlet på en seilkutter i Themsens munning, og mens mørket faller over London, beretter Marlow om sin reise oppover den store afrikanske elven til den «indre stasjon» for å hente en av selskapets elfenbensjegere, agenten Kurtz. Conrad suggererer leseren til å føle slektskapet mellom de idealistiske og barbariske sider i Kurtz. Han er et produkt av den europeiske sivilisasjon og utvikler seg til villmarkens mest hensynsløse jeger. Med seg fra elven har Marlow innsikten om sitt eget medansvar for alle fortidens og utsugningens redsler - og ved sin antydende og dvelende form trekker han tilhørerne - og leserne - med på en reise inn i mørket for at vi skal se vår egen delaktighet og skyld.
