*001976289
*003NO-LaBS
*00520211108191828.0
*007t
*008211101s2021    no     er         0 nno d
*009     cam         1
*019  $bl
*020  $a978-82-8265-514-9$qinnbundet$cNkr 449.00
*0243 $a9788282655149
*035  $a(NO-LaBS)12867989(bibid)
*0827 $a641.331$223/nor
*0837 $a641.3$223/nor
*090  $c641.3$dBJØ
*1001 $aBjørnstad, Åsmund$d1951-$6(NO-LaBS)976289-1$_13965200
*24510$aKornboka$bbrødets og ølets historie$cÅsmund Bjørnstad
*260  $aOslo$bDreyers forlag$c[2021]
*300  $a347 sider$billustrasjoner$c27 cm
*336  $atekst$0http://rdaregistry.info/termList/RDAContentType/1020$2rdaco
*337  $auformidlet$0http://rdaregistry.info/termList/RDAMediaType/1007$2rdamt
*338  $abind$0http://rdaregistry.info/termList/RDACarrierType/1049$2rdact
*386  $mNasjonalitet/regional gruppe$bNO$0(NO-LaBS)976289-1
*5208 $aBoka tar for seg korleis historia til kornet er vevd inn i sivilisasjonane som har bygd på det, fram til i dag. Biologiske eigenskapar og mutasjonar vi har møtt på tallerken og i gryta, er evolusjonsbiologi god som nokon. Dei finst i språket, i religion og kultur, i forskjellar mellom samfunn og i global politikk i dag. Dei stivelsesrike grasfrøa vi har levd av i tusenvis av år, vil vi òg avhenge av framover - men korleis? Folk har sanka korn i titusenvis av år - men for 10-12 000 år sidan tok dei til å temme det - først i Midtausten, snart etter i Kina, så Mellom-Amerika, Afrika og India. Dei blei, liksom husdyra, genetisk endra til eit liv i fangenskap. Dei kunne rømme igjen, men ikkje menneska, fordi dei raskt blei fleire. Fordi kornet var haldbart i årevis, blei kornlageret verdas første pengar og kapital og grunnlag for klassesamfunn. Alle kornsamfunn utvikla derfor skriftspråk og talsystem. I Kina og Afrika blei kornet kokt, i Midtausten male til mjøl og bakt til brød. Alle kunne når som helst brygge øl av det. Det siste tiåret har DNA-sekvensering klarlagt mange av gena som temma kveite, ris, mais og andre kornartar. Somme mutasjonar, som aroma i basmati-ris, skjedde ein gong og spreidde seg til jasmin-ris. Andre eigenskapar har oppstått fleire gonger. Saman med ny arkeologi trer dei mange kornhistoriene nå fram. Kornets biologiske historie er vår mathistorie. Rikdomen på mutasjonar gjorde mogleg mangedoblinga i kornproduksjonen i løpet av 1900-talet. Trass i ei tredobling av folketalet fall kornprisen kontinuerleg, bortsett frå under verdskrigane og ei børsboble i 1973. Ingen hundreår før har sett ei slik utvikling. Kornet mettar dei sju milliardane i dag , men kan det òg mette ti? Må vi ete meir korn, heller enn å fø opp stadig fleire husdyr? Og er det sunt for oss? Frå å vera eit symbol på overflod, feira på tallause myntar og frimerke, blir korn - særleg kveite - nå klandra for sjukdomar som cøliaki, diabetes og fedme. Samtidig vil mange ha
*65004$aBrød$9nob$_28412000
*65004$aKorn$_19160900
*65004$aKulturhistorie$9nob$_26066500
*65004$aØl$2Bokbasen AS$_41401100
*85641$amedia.boknett.no$qimage/jpeg$uhttps://media.boknett.no/objects/55/84/150338455/productimage_ORG_961d2465c1ce6d5c1c8a615903ffdad092b882b5.jpg
^