*0010808272
*003NO-LaBS
*00520211108192032.0
*007t
*008190103s2018    no     er         1 nob d
*009     cam         1
*019  $bl$dR
*020  $a978-82-02-57475-8$qh.$cNkr 110.50
*0243 $a9788202574758
*035  $a(NO-LaBS)11463251(bibid)
*035  $a(NO-OsBAS)150300241
*040  $bnor
*090  $dING
*1001 $aIngulstad, Frid$d1935-$6(NO-LaBS)808272-1$_22935600
*24513$aEt svikefullt hjerte$cFrid Ingulstad
*260  $a[Oslo]$bCappelen Damm$c2018
*300  $a253 s.$c18 cm
*336  $atekst$0http://rdaregistry.info/termList/RDAContentType/1020$2rdaco
*337  $auformidlet$0http://rdaregistry.info/termList/RDAMediaType/1007$2rdamt
*338  $abind$0http://rdaregistry.info/termList/RDACarrierType/1049$2rdact
*386  $mNasjonalitet/regional gruppe$bNO$0(NO-LaBS)808272-1
*4901 $aSønnavind$v94
*5208 $aElise blir til sin forferdelse betatt av en ny, mannlig bekjent. Han inviterer henne ut på kaffe og smørbrød, og hun klarer ikke la være å tenke på ham. Samtidig vet hun at hun elsker Johan, og hun ville aldri være utro. Til slutt er det Johan selv som trøster henne. «Det er slik livet er, vennen min. Det er ikke alltid vi har kontroll over følelsene våre. Vi kan kjempe imot, likevel tar de makten over oss. Den eneste trøst jeg kan gi deg, er at det går over. Du tror det kanskje ikke i dag, men det gjør de, det lover jeg deg.»
*651 7$aOslo$2Bokbasen AS$9nob$_41049500
*655 7$aRomaner$0https://id.nb.no/vocabulary/ntsf/258$9nob$2Bokbasen AS$_42659300
*655 7$aRomaner$0https://id.nb.no/vocabulary/ntsf/258$9nob$2norvok$_42659300
*655 7$aRomantikk$0https://id.nb.no/vocabulary/ntsf/147$9nob$2Bokbasen AS$_42682200
*691 0$aArbeiderklassen$2Bokbasen AS$_15660800
*691 0$aEtterkrigstiden$9nob$2Bokbasen AS$_26183100
*691 0$aFamilie$9nob$2Bokbasen AS$_26114900
*78000$tTomt hus$w(NO-LaBS)596759(tnr)
*78500$tLysglimt$w(NO-LaBS)808274(tnr)
*830 0$aSønnavind$v94$_17745600
*85641$amedia.boknett.no$uhttps://media.boknett.no/objects/41/02/150300241/productimage_ORG_68c7491f9b46a3764e366e44c087a73a2df29c11.jpg$nBokbasen, Oslo$qimage/jpeg
^