*0010597384
*003NO-LaBS
*00520211108192009.0
*007t
*008180530s2018 no er 1 nob d
*009 c m 5
*019 $bl$dR
*020 $a978-82-02-57527-4$qh.
*0243 $a9788202575274
*035 $a(NO-LaBS)11381549(bibid)
*035 $a(NO-OsBAS)150295850
*040 $bnor
*090 $dBØR
*1001 $aBørnes, Torill Karina$d1967-$_21192800
*24510$aJærtegn$cTorill Karina Børnes
*260 $aOslo$bCappelen Damm$c2018
*300 $c18 cm
*336 $atekst$0http://rdaregistry.info/termList/RDAContentType/1020$2rdaco
*337 $auformidlet$0http://rdaregistry.info/termList/RDAMediaType/1007$2rdamt
*338 $abind$0http://rdaregistry.info/termList/RDACarrierType/1049$2rdact
*4901 $aMorild$v10
*5208 $aEngel kommer nærmere sannheten om sin fars endelikt, og det begynner å brenne under føttene til Frans Dolve. Frida har reist til Bergen og Wilhelm Bille Bull for å komme seg unna Severin. Hos arkitekten er det imidlertid ingen hjemme. Hun ser ingen annen utvei enn å ta inn på et av byens overnattingssteder, men fortvilelsen er stor da hun oppdager at portemoneen med alle pengene i, er borte, og mørket faller på. Frida gikk med hjertet i halsen. Hun hadde aldri vært i byen om kvelden før, og i alle fall ikke alene og uten et tilholdssted. Hun hastet innover Vågsalmenningen, mot Manufakturhuset, da noen plutselig utbrøt: «Frida, er det deg?» Hun bråstanset og så i den retningen stemmen kom fra. En høy mann, kledd i mørke, elegante klær, kom streifende mot henne. Da han var fremme ved henne, sveipet han hatten av i en elegant bevegelse og bukket lett. Det mørke håret var formet etter hatten og lå klistret til hodet. Adam Henriksen!
*651 4$aSund$_16715700
*655 7$aRomaner$0https://id.nb.no/vocabulary/ntsf/258$9nob$2norvok$_42659300
*691 0$a1918-1939$_21512100
*691 0$aBygder$_16625000
*78000$tBeileren$w(NO-LaBS)597385(tnr)
*78500$tUanstendige menn$w(NO-LaBS)805260(tnr)
*830 0$aMorild$v10$_21950900
^
