Kvifor reiser folket seg til kamp mot vindkrafta? Kvifor har motstanden mot vindkraft eksplodert i Noreg? Utbygging av nye vindkraftanlegg hadde politisk støtte og skapte lite konflikt, men no er det bråk over heile landet. Debatten om vindkrafta har hardna til, nyhendebiletet er prega av brennande anleggsmaskinar, stadig nye rettssaker, skuldingar om korrupsjon, kommunevåpen som er spraya med hakekors, og utanlandske selskap har møtt påstandar om at dei prøver å fullføra det tyskarane ikkje klarte i 1945. Anders Totland har reist land og strand rundt for å forstå kva i alle dagar det er som skjer. Han tar oss blant anna med til Trøndelag og den store, nasjonale mobiliseringa på Frøya, til starten på organisasjonen Motvind, til Sognefjorden der lokalpolitikarane kjempar iherdig mot utbyggingskåte selskap, og til Andøya der vindkraftmotstandarane har sigra. Totland viser korleis storpolitikken utspelar seg dag for dag, med stadig fleire kritiske blikk på vindkraftutbygginga. Men aller mest opptatt er han av menneska. Kva er det som får dei til å reisa seg til kamp? Kva er det som triggar og driv og får elden til å spreia seg frå sjel til sjel, og folk til å halda ut - år etter år? Anders Totland (f. 1986) er busett på Valen i Sunnhordland. Han er utdanna samfunnsvitar og har skrive ei rekke bøker i ulike sjangrar dei siste åra, også tre sakprosabøker for ungdom. Totland har ti års røynsle som journalist i Haugesunds Avis, Kvinnheringen og Sunnhordland.
Debatten om norsk vindkraft eksploderte i 2019. Utbygging av nye vindkraftanlegg hadde lenge politisk støtte frå både folk og politikarar, men så endra det seg nærmast over natta. Folket reiste seg til kamp. Med fleire kritiske blikk kom heilt nye sider ved vindkrafta til syne. Det handla om enorme pengesummar og internasjonal politikk, men også om folk sin kjærleik til nærområda og ei kjensle av å bli overkøyrt. Det historiske folkelege engasjementet har ikkje berre fått folk opp på barrikadene, men det har òg endra norsk politikk. Dette er historia om då vinden snudde, og om folka som fekk det til å skje.
-Kor grundig skal ein vera før avgjerdsle blir teken. Det synes som ein undersøkjer berre så langt det passar profittørane. Så får det vera som det vil med demokrati, natur og det som elles måtte koma.
