Den virkelige Inés Suárez (15071580) ble født i Spania og reiste i 1537 til «Den nye verden» for å lete etter sin mann, Juan de Malaga. Der var hun med på erobringen av Chile og grunnleggingen av byen Santiago.
Isabel Allendes nye roman er bygd opp som Inés egne memoarer og formet som den historien hun i 1580 forteller til sin datter Isabel, som snart skal arve hennes enorme rikdommer.
Det går frasagn om den virkelige Inés' mot, styrke, kløkt og intuisjon noe som gjør henne godt egnet til å bli en typisk Allende-heltinne. Den unge Inés opptrer som en meget fyrrig kvinne, som trosser familie og tradisjoner og elsker sin unge Juan gjennom dampende, svette netter mens hun prøver å overtale foreldrene til å si ja til ekteskap. I siste del av romanen opplever hun oppbyggingen av staten Chile og ikke minst grusomhetene begått mot indianerne.
