Døtrene til den alltid aktive Helene Haave finner etter hennes død en bunke opptegnelser hun har gjort om sitt liv. Hun har skrevet om barndommen, om forholdet til foreldrene og den strenge, borgerlige oppdragelsen, om savnet etter faren som dør under krigen og om strevet med å skape sitt eget liv. Foreldrenes rigide regulering sitter dypt i henne, slik at hvert skritt hun tar i utviklingen av sin egen personlighet, blir til en kamp mot hemningene. Likevel får hun en utdannelse, en god mann og tre selvstendige døtre. Men hvorfor er det så vanskelig å bli fortrolig med dem? Er det mønstre som går i arv fra generasjon til generasjon? Tordis Ørjasæter har skrevet en stillferdig, klok og renskåret roman som mange vil kjenne seg igjen i og engasjere seg i.
