Nobelprismottaker Annie Ernaux' dagbok om morens siste år. Da moren får alzheimer, begynner Annie Ernaux å skrive dagbok: om møtene med moren, om de uforståelige tingene hun gjør, om hvordan hun forandrer seg fra dag til dag. Gradvis endrer forholdet deres seg. Moren blir som et barn, og Annie må innta omsorgsrollen - en rolle hun verken makter eller ønsker å ha. Jeg er fortsatt her inne i mørket er en umiddelbar og rå tekst om sorg, tap og kjærlighet. I en skarp, ufiltrert prosa skildrer Annie Ernaux en av vår tids mest ubarmhjertige sykdommer, og viser hvor vondt det kan være å miste en mor selv som voksen.
Nobelprismottaker Annie Ernaux' dagbok om morens siste år. Da moren får alzheimer, begynner Annie Ernaux å skrive dagbok: om møtene med moren, om de uforståelige tingene hun gjør, om hvordan hun forandrer seg fra dag til dag. Gradvis endrer forholdet deres seg. Moren blir som et barn, og Annie må innta omsorgsrollen - en rolle hun verken makter eller ønsker å ha. Jeg er fortsatt her inne i mørket er en umiddelbar og rå tekst om smerte, sorg og kjærlighet. Med sin sedvanlige skarpe prosa skildrer Annie Ernaux en av vår tids mest ubarmhjertige sykdommer, og viser hvor vondt det kan være å miste en mor selv om man er voksen selv.
-Denne boka bør leses i sammenheng med 'Den unge mannen' av samme forfatter. Dagboksnotater, javel, og dårlig likt av noen anmeldere. Jeg likte denne, og leste den samtidig med Den unge mannen, de henger sammen på et vis. Kort og brutalt om å være datter til en mor som forsvinner inn i demensens mørke. Hvem har vel ikke opplevd det? Og Annie Ernaux setter alle de stygge ordene på det, nesten mer enn vi har lyst til å høre. Likevel, det blir sterk lesning av slikt. Uforglemmelig.
