Gamle Giæver bruker sine siste dager på jorda til å orientere unge Giæver om familiehistorien, om praktiske ting som gjørmestanga, pick-upen, meiseboller, puter, skuter, damer og ikke minst om den åtte hundre år gamle konflikten med Iunkerfamilien på nabogården. Giæver har ikke lyst til å forlate dette livet uten at skikker og sedvaner, kunnskap, livsvisdom og hatet mot Iunkerne føres videre av neste generasjon. «Du! Hei! Se på meg når jeg snakker! Noterer du? Er du klar? Har du slått på opptakeren? Jeg vil at du tar opp det jeg sier og noterer samtidig. Da får du med deg alt. For det som ikke fortelles forsvinner. Det som fortelles forsvinner også, men det tar lengre tid. Betraktelig lengre tid. Okay? Greit? Du er du klar? Godt.» Erlend Loe i storform har skrevet en perle av en bok.
Gamle-Giæver bruker sine siste dager på å fortelle sønnen alt om familiehistorien for å bevare den for fremtiden. Han vil at tradisjoner, sedvaner, livsvisdom og ikke minst den 800 år gamle feiden med Iunkerfamilien som bor på nabogården skal huskes, så han får sønnen til å finne frem penn, papir og opptaker. Omtalen er utarbeidet av forlaget.
-Erlend Loe lar sin humoristiske side få fullt utløp i denne romanen. Gjennom fortelleren Giævers som på sine siste dager lærer opp sitt avkom til å overta gården får vi historien om hvordan Giæver slekten gjennom generasjoner har hatt et utemmet fiendeforhold til Iunkerne på nabogården
