Originaltittel: Olive, again
. - Hvordan lever man et ærlig liv? Jack Kennison sitter på bar, han er en gammel mann med en stor mage, han savner Olive Kitteridge. «Det hadde vært hyggelig om du ble», hadde han sagt. Men likevel hadde hun bare gått. Det er ikke mange skikkelser i moderne litteratur som Olive Kitteridge: Den bryske, grovbygde, kantete, kloke mattelærerinnen fra en småby i Maine. Elizabeth Strout fikk Pulitzerprisen for den første boka om Olive. Nå er den gamle damen tilbake i en uavhengig romanfortsettelse. Hun har blitt pensjonist og enke, hun må finne ut av kjærligheten på ny, forsone seg med kroppens forfall og hjemmehjelperen som dytter på putene hennes. Men fortsatt får vi gjennom Olive se menneskene rundt henne i småbyen: deres tausheter og tilkortkommenhet, deres kjærlighet og forvirring, deres øyeblikk av innsikt eller nåde. Hvorfor er det så vanskelig å elske? Hvorfor klarer vi ikke å ta vare på sannheten når vi møter den? Hvordan lever man et ærlig liv?
Olive Kitteridge er barsk og litt hyklersk, men høyst elskverdig. Boken følger henne inn i den andre halvdelen av livet hennes mens hun navigerer seg gjennom de påfølgende forandringene i seg selv og hos de rundt henne. Etter hvert som hun blir eldre må hun tilvenne seg det nye livet med sin andre ektemann og utfordre sin bortkomne sønn og familien hans til å akseptere henne. Hun opplever tap og ensomhet, står på sidelinjen av sine venners triumfer og sorger, og åpne seg for nye livserfaringer. Omtalen er utarbeidet av BS.
