I kritikerroste Daniel Galeras første roman på norsk, møter vi en navnløs gymlærer som søker tilflukt i Garopaba, et lite badested i Santa Catarina, etter farens død. Han vil bort fra vanskelige familieforhold og velger å isolere seg både geografisk og psykologisk. Samtidig søker han sannheten om bestefaren, Gaudérios, død. Han skal ha blitt myrdet flere tiår tidligere i nettopp Garopaba.
Sammen med sin fars hund, begynner læreren å etterforske hva som skjedde med den gåtefulle Gaudério. Læreren er bærer av en medfødt nevrologisk plage som tvinger ham til å omgås andre mennesker på en spesiell måte, og han kommer i kontakt med noen av innbyggerne: en serveringsdame og den lille sønnen hennes, svømmeelevene, en teatralsk utagerende buddhist, sekretæren i et turistbyrå som arrangerer ekskursjoner. Litt etter litt samler han brikkene som kanskje vil gjøre det mulig å forstå sin egen historie bedre.
Arvens ansikt graver frem og utdyper til ytterste konsekvens temaer og konflikter som var fremtredende i tidligere verker av forfatteren, så som: hvordan en identitet bygges opp, og i den sammenheng, vanskelighetene vi møter når vi skal forstå og gjenkjenne andre; et behov man ennå ikke har vedkjent seg, for en forsoning som kanskje ikke lar seg gjennomføre; jakten på samhørigheten mellom sinn og kropp; trøsten som kontakten med naturen og dyrene kan gi oss; de ulike formene for vold som kan sprenge seg inn i en trygg og ordnet tilværelse.
Arvens ansikt kretser om tapt kjærlighet, familiekonflikter, og hemmeligheter man ikke har villet vedkjenne seg, og grunnfester Daniel Galera som et sentralt navn i den brasilianske samtidslitteraturen.
