«I riktig gamle dager levde menn og kvinner på hver sin planet, menn på Mars, krigsgudens arena, og kvinner på Venus, skjønnhetens og fredelighetens tempel. Men noe unevnelig drev dem mot hverandre, ut i Universet. De traff hverandre, og søt musikk oppstod i hjertene. De levde lykkelig med hverandre, inntil de nådde Jorden. Nå var kunnskapen om at de opprinnelig kom fra forskjellige planeter, slettet fra minnet, og evnen til å elske og respektere hverandres ulikheter, forsvant.»
Denne metaforen er John Grays utgangspunkt for å kaste lys over hvordan vi lar de kjønnsbaserte forskjellene komme mellom oss og stikke kjepper i hjulene for et brukbart forhold. «Vi innbiller oss, helt feilaktig,» påpeker forfatteren, «at hvis vår partner elsker oss, vil han eller hun reagere og oppføre seg på samme måte som vi selv når vi er glad i noen.»
Gray gir oss her nøkkelen til å bygge bro mellom kjønnene: Først gjennom gjensidig respekt kan vi få kjærligheten til å blomstre.
