Da boken kom ut for første gang i 1854-55, var den det dristigste og mest moderne arbeid i norsk litteratur. Romanen var et kraftig innlegg for kvinnens rett til å velge i forholdet mellom mann og kvinne, en kvass og bitter anklage mot fornuftsekteskap og mannssamfunnet, og den første norske tendensroman. Den handler om Amtmann Ramms fire døtre som er oppdradd og tilpasset den tids kvinneidealer og som derfor blir ulykkelige.
