«Sønnen ga meg nøklene til farens hus. Dette var i januar 2022. Jeg ville ikke ha dem. En far skal få ha sitt hus i fred, også når han er død, kanskje særlig da. Men sønnen var bestemt, og faren hadde ikke lenger noe han skulle sagt. Jeg kom altså hjem med Frans Widerbergs nøkkelknippe, to nøkler og en brikke til alarmen. Jeg la dem i en skuff på arbeidsrommet mitt. Der lot jeg dem ligge. Jeg forsøkte å glemme at jeg hadde dem, men tenkte knapt på noe annet enn akkurat disse nøklene. Mest tenkte jeg likevel på det forlatte huset i Pilestredet som disse nøklene ga meg adgang til, et hus som lå i mørke nå, et museum, et arkiv, i verste fall et lager.» Våren 2022 entret Lars Saabye Christensen Frans Widerbergs hus på Fagerborg, der hans sønner, Nico og Thomas, etter foreldrenes bortgang har overtatt ansvaret. Dette er et hus som, både inne og ute, er sterkt preget av et langt liv i kunstens tjeneste: i hagen, på vegger, i atelieret, og ikke minst i det store lageret i kjelleren. Hvordan skal man forvalte alt dette? Det spørsmålet er det mange ulike svar og strategier knyttet til, men én av dem er å lage en bok om huset og kunsten, for å hedre faren. Til det formålet ble huset og kunsten fotografisk dokumentert, før en nødvendig oppussing tok til. Og de inviterte en av Oslos sentrale forfattere, en som selv er oppvokst i området - og som er kunstinteressert - til å flytte inn og la seg inspirere av omgivelsene, fange stemningen og tingene mens de ennå besto relativt uberørte.
|
